- Jeg har vært veldig heldig. Jeg har vært på rett sted til rett tid, og truffet gode folk som har vist meg mulighetenes vei inn i bransjen. Samtidig har jeg jobbet hardt for å nå mine mål. Det blir lett et livsprosjekt. Men det har også vært en sann glede å hjelpe andre frem på deres vei. Jeg føler at «frisørfamilien» gir meg enorm glede.
Slik oppsummerer Line Tangen en lang og særdeles innholdsrik karriere. Juryens begrunnelse for tildelingen av Hedersprisen kan du lese til sist i artikkelen. Den er litt mer utfyllende, men samtidig også kort i forhold til Lines innholdsrike karriere.
Veldig, veldig glad
Det kunne – og burde – vært skrevet bok om Line og hennes liv i bransjen. Hun har møtt så mange som hun har blitt glad i, som hun har blitt inspirert av og lært av. Hun har jobbet, feiret og festet med så utrolig mange.
- Det er farlig å begynne å nevne navn, for det er så veldig mange navn som bør nevnes. Frisørfamilien min er stor, og jeg er veldig, veldig glad jeg har dem alle sammen, smiler Line.
Med over 40 år i faget er det mange navn, både i og utenfor «familien» som kjenner Line, og som mener at hun nå har fått en særdeles velfortjent hedersbevisning.
Giret for konkurranser
Mye av Lines frisørliv kan knyttes til konkurransefrisering. Hun konkurrerte første gang i 1981, og ble norgesmester i lærlingkategorien i 1982. Samtidig drev hun også med konkurransedans, men fikk klar beskjed om å konsentrere seg om frisering.
- Det var Alf Johan (Fjeld) som virkelig fikk meg til å satse skikkelig, og som presenterte meg for andre navn som har betydd mye for meg. En som må nevnes er den østerrikske frisørlegenden Robert Welner, verdensmester i frisering og senere trener for mange landslag. Han var også knyttet til den internasjonale frisørorganisasjonen OMC (Organisation Mondiale Coiffure).
- Da han ringte meg og ville trene med meg, trodde ikke Alf Johan på meg, så stort var navnet Welner på den tiden.
Internasjonal oppmerksomhet
Alf Johan Fjeld, gründer av Studio Alf, var selv en merittert konkurransefrisør, både nasjonalt og internasjonalt. Han ble også Lines partner og ektemann, og sammen reiste de verden rundt både i konkurransesammenheng og med visninger. Det inkluderte både Australia og Asia.
- Jeg har vært med på mye, men det var etter at Robert Welner tok kontakt at det virkelig tok av. Jeg ble etter hvert internasjonal dommer og kreativ leder i OMC. Jeg var første dame inn i «herreklubben» i OMC, og det var ganske tøft.
- Jeg har blant annet vært konkurranseleder i Beijing. Det er ikke for amatører, og der var for å si det enkelt ikke kultur for at en dame skulle lede et så stort og viktig arrangement. Men jeg hadde selvtillit nok til å stå i det, og vokste på oppgaven.
Viktig delingskultur
- Jeg har alltid følt meg velkommen for å trene med andre, og det ønsker jeg å videreføre. Alf og Roy (Rismoen) sto for en delingskultur som mange har hatt glede av og vokst på. Alle har noe å lære av hverandre. Ellers er det som gutta sa: Det er den som trener mest som vinner.
- Det er også gjennom konkurranser jeg møtte «søstera mi», Svetlana Jouini. Jeg møtte henne da hun for første gang deltok i NM. Hun var helt ny i Norge, og det var noen «språklige utfordringer». Men vi fant hverandre på frisørspråket, det vil si vi pratet med fingrene. Siden har vi lært masse av hverandre, og hatt det så gøy sammen, både faglig og privat.
- Jeg har også etter hvert trent mange norgesmestere. Det er i grunn få år jeg ikke har vært involvert i treningen til en norgesmester, smiler Line.
«Greatest moments»
Med så mange faglige høydepunkt så er det ikke lett å sette noen foran andre, men Line trekker frem en «oppsummerende hendelse».
- Jeg var invitert til kongefamilien i Malaysia, og det var en spesiell opplevelse å være på slottet og diskutere frisyrer med en prinsesse. Reisen oppsummerer faget for meg. Det er fullstendig internasjonalt, og man treffer så utrolig mange mennesker i veldig ulike settinger og situasjoner.
- Litt namedropping kan jo være at jeg har møtt Georgio Armani, Karl Lagerfeld, Vidal Sassoon og Alexandre de Paris. Spennende folk og noe man husker, men de er ikke høydepunkter i seg selv. Det er hele situasjonen som er minneverdig.
- Det å være en del av Intercoiffure har gitt og gir meg mye glede, legger hun til.
Livsdefinerende jobb
Line har jobbet hardt og lenge, og hun har fått «lønn for strevet». Men det har sin pris. Hun avslører at hun har epilepsi, og at det har gitt mange utfordringer når man er så mye ute blant mennesker som hun er.
- Jeg gleder meg til å gå på jobb hver eneste dag. Det er den daglige kontakten med folk som er det beste. Men epilepsi er noe dritt når de jæv… anfallene kommer. Uansett så har jeg en sterk lyst til å gå på jobb, selv om det koster. Jeg takker Statens senter for epilepsi for at jeg kan leve så normalt som mulig. Alle har «noe», og at jeg har epilepsi er min «greie».
- Hvor lenge jeg skal holde på å jobbe vet jeg ikke. Hedersprisen betyr ikke at jeg tenker å gi meg. Jeg har ingen dato, men så lenge jeg synes det er gøy, og armer og bein tåler det, så fortsetter jeg, konkluderer Line.
Fra reglementet for Hedersprisen
Den/de som foreslåes må gjennom sitt virke og engasjement ha vært med på å:
→ Løfte bransjen innenfor faglige områder og/eller bedriftsrelaterte områder
→ Sette bransjen på kartet i media, eller på andre måter sørget for at det norske folk har fått et positivt syn på bransjen
→ Arbeidet kan være gjort lokalt, nasjonalt eller internasjonalt. Uegennyttig arbeid for bransjen vektlegges. Arbeidet kan både ha foregått over et lengre tidsrom, eller at kandidaten har utmerket seg spesielt det siste året.
→ Kandidaten kan sies å være en god ambassadør for både faget og bransjen.
